Bokmålsordboka
miskjenne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å miskjenne | miskjenner | miskjente | har miskjent | miskjenn! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
miskjent + substantiv | miskjent + substantiv | den/det miskjente + substantiv | miskjente + substantiv | miskjennende |
Opphav
av mis-Betydning og bruk
ikke forstå verdien av;
undervurdere
Eksempel
- dikteren ble miskjent av sin samtid
- brukt som adjektiv:
- en miskjent komponist