Bokmålsordboka
minne 1
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et minne | minnet | minner | minnaminnene |
Opphav
norrønt minniBetydning og bruk
- evne til å minnes;
Eksempel
- ha dårlig minne;
- episoden bet seg fast i minnet
- noe en husker
Eksempel
- ha gode minner;
- friske opp igjen gamle minner;
- den kvelden ble et minne for livet;
- lyse fred over noens minne
- som etterledd i ord som
- barndomsminne
- ting som minner en om en person, en begivenhet eller lignende
Eksempel
- dette bildet skal du få til minne om meg;
- ruinene er et minne om krigen;
- en tale til minne om den avdøde
- i IT: lagringsenhet
Faste uttrykk
- ha i friskt minnehuske noe godt
- i manns minneså langt tilbake som folk kan huske
- legge seg på minnesette seg fore å huske noe