Bokmålsordboka
minister
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en minister | ministeren | ministere | ministerne |
| ministreministrer | ministrene | ||
Походження
fra latin ‘tjener’, av minus ‘mindre’Значення та вживання
- medlem av regjering
- som etterledd i ord som
- forsvarsminister
- statsminister
- utenriksminister
- om eldre forhold: diplomatisk utsending med rang etter ambassadør
Фіксовані вирази
- minister uten porteføljestatsråd uten eget departement