Artikkelside

Bokmålsordboka

minimum

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et minimumminimumetminimaminimaene
minimumminimumerminimumaminimumene

Opphav

fra latin minimum, nøytrum av minimus ‘minst’

Betydning og bruk

  1. det laveste eller minst mulige av noe;
    nedre grense;
    motsatt maksimum
    Eksempel
    • utgiftene ble skåret ned til et minimum
  2. brukt som adverb: minst (4)
    Eksempel
    • det går med minimum 70 000 kr