Bokmålsordboka
miniatyr
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en miniatyr | miniatyren | miniatyrer | miniatyrene |
Opphav
gjennom fransk; fra middelalderlatin miniatura, av miniare ‘skrive, tegne med mønje’Betydning og bruk
- (fargelagt) forbokstav eller illustrasjon i gamle håndskrifter
- (portrett)bilde i svært liten målestokk
Faste uttrykk
- i miniatyri svært lite format
- familien er et samfunn i miniatyr