Bokmålsordboka
mimiker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mimiker | mimikeren | mimikere | mimikerne |
Betydning og bruk
person, særlig skuespiller, som bruker mimikk og kroppsspråk
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mimiker | mimikeren | mimikere | mimikerne |