Bokmålsordboka
mikstur
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en mikstur | miksturen | miksturer | miksturene |
Uttale
mikstuˊr; mikˊsturOpphav
fra latin mixtura, av mixtus; se mikseBetydning og bruk
- blanding av flytende legemidler
- som etterledd i ord som
- hostemikstur
- blandingstobakk til piperøyking
- orgelregister der flere piper er koblet til hver tangent