Bokmålsordboka
migemaur, migmaur
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en migemaur | migemauren | migemaur | migemaurene |
en migmaur | migmauren | migmaur | migmaurene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en migemaur | migemauren | migemaur | migemaurene |
en migmaur | migmauren | migmaur | migmaurene |