Bokmålsordboka
mige
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å mige | miger | megmeig | har meget | mig! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
megen + substantivmeget + substantiv | meget + substantiv | den/det megne + substantiv | megne + substantiv | migende |
Opphav
norrønt mígaBetydning og bruk
late vannet;
urinere, tisse