Bokmålsordboka
mestis
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mestis | mestisen | mestiser | mestisene |
Opphav
gjennom spansk mestizo; fra latin mixtus ‘blandet’Betydning og bruk
kan oppfattes nedsettende: søramerikaner med en europeisk forelder og en forelder fra et lokalt urfolk