Bokmålsordboka
meske
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å meske | mesker | meska | har meska | mesk! |
mesket | har mesket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
meska + substantiv | meska + substantiv | den/det meska + substantiv | meska + substantiv | meskende |
mesket + substantiv | mesket + substantiv | den/det meskede + substantiv | meskede + substantiv | |
den/det meskete + substantiv | meskete + substantiv |
Opphav
av lavtysk meschenBetydning og bruk
røre knust malt ut i varmt vann under ølbrygging for å omdanne stivelsen i maltet til sukker som så kan gjære
Faste uttrykk
- meske seggodgjøre seg;
fråtse- meske seg med kaker og søtsaker