Bokmålsordboka
mesanin
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en mesanin | mesaninen | mesaniner | mesaninene |
Opphav
gjennom italiensk mezzanino, diminutiv av mezzano; fra latin medianus ‘den mellomste’Betydning og bruk
lav etasje som er innskutt mellom etasjer med større høyde