Bokmålsordboka
merr
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en merr | merren | merrer | merrene |
| hunkjønn | ei/en merr | merra | ||
Opphav
norrønt merrBetydning og bruk
voksen hunnhest;