Bokmålsordboka
merlespiker, merlspiker
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en merlespiker | merlespikeren | merlespikermerlespikremerlespikrer | merlespikrene |
merlespikere | merlespikerne | ||
en merlspiker | merlspikeren | merlspikermerlspikremerlspikrer | merlspikrene |
merlspikere | merlspikerne |
Betydning og bruk
solid nål til å spleise (1) tau med