Bokmålsordboka
avskrekke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å avskrekke | avskrekker | avskrekka | har avskrekka | avskrekk! |
avskrekket | har avskrekket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
avskrekka + substantiv | avskrekka + substantiv | den/det avskrekka + substantiv | avskrekka + substantiv | avskrekkende |
avskrekket + substantiv | avskrekket + substantiv | den/det avskrekkede + substantiv | avskrekkede + substantiv | |
den/det avskrekkete + substantiv | avskrekkete + substantiv |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
Eksempel
- været avskrekket oss;
- han lar seg ikke avskrekke av noe