Bokmålsordboka
melankoliker
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en melankoliker | melankolikeren | melankolikere | melankolikerne |
Betydning og bruk
person som lider av melankoli
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en melankoliker | melankolikeren | melankolikere | melankolikerne |