Bokmålsordboka
median
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en median | medianen | medianer | medianene |
Opphav
av senlatin medianus ‘som fins i midten’, av medius ‘midtre’Betydning og bruk
- i matematikk: rett linje fra et hjørne i en trekant til midtpunktet på motstående side
- i statistikk: verdi som har den midtre plassen i en rekke av økende eller minkende verdier