Bokmålsordboka
meander
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en meander | meanderen | meandere | meanderne |
| meandremeandrer | meandrene | ||
Походження
fra gresk; etter navnet på elva Maiandros, nå Büyük Menderes, i TyrkiaЗначення та вживання
- hver av en serie svinger i en elv som bukter seg fra side til side over en slette
- bord (1, 2) av rettvinklede bånd eller linjer