Bokmålsordboka
martyr
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en martyr | martyren | martyrer | martyrene |
Opphav
gjennom latin; fra gresk martys ‘vitne’Betydning og bruk
- person som ofrer livet for sin tro;
Eksempel
- Stefanus var den første kristne martyren
- person som må lide for sin overbevisning
Eksempel
- frihetskampens martyrer
- uskyldig offer
Eksempel
- like å spille martyr