Bokmålsordboka
marmor
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en marmor | marmoren | marmorer | marmorene |
Opphav
norrønt marman; av gresk marmaros ‘steinblokk’Betydning og bruk
hard, krystallinsk kalkstein
Eksempel
- hogge i marmor;
- søyler av marmor