Bokmålsordboka
avreagere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å avreagere | avreagerer | avreagerte | har avreagert | avreager! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
avreagert + substantiv | avreagert + substantiv | den/det avreagerte + substantiv | avreagerte + substantiv | avreagerende |
Betydning og bruk
få utløp for negative følelser, noe som har plaget en;
rase (2, 4) ut
Eksempel
- avreagere ved å gå på fotballkamp;
- ha behov for å avreagere og bearbeide følelsene