Bokmålsordboka
man 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en man | manen | maner | manene |
| hunkjønn | ei/en man | mana | ||
Opphav
norrønt mǫn; opprinnelig ‘hals, nakke’Betydning og bruk
lange, tykke hår langs oversiden av halsen på hest;