Bokmålsordboka
malurt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en malurt | malurten | malurter | malurtene |
| hunkjønn | ei/en malurt | malurta | ||
Opphav
norrønt malurt, av mǫlr ‘møll’, opprinnelig ‘urt mot møll’Betydning og bruk
plante i kurvplantefamilien med sterk lukt og smak;
Artemisia absinthium
Faste uttrykk
- helle malurt i begeretødelegge gleden for noen