Bokmålsordboka
maktelite
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en maktelite | makteliten | makteliter | maktelitene |
Betydning og bruk
liten gruppe som sitter med stor makt;
jamfør elite (2)
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en maktelite | makteliten | makteliter | maktelitene |