Bokmålsordboka
makelig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
makelig | makelig | makelige | makelige |
Opphav
norrønt makligr ‘høvelig’, trolig fra lavtysk; jamfør makBetydning og bruk
Eksempel
- en makelig stol
- rolig, langsom
Eksempel
- i makelig tempo
- brukt som adverb:
- gå makelig rundt i sentrum
- som tar det med ro;lat, sen
Eksempel
- være makelig av seg;
- han er makelig anlagt