Bokmålsordboka
magistrat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en magistrat | magistraten | magistrater | magistratene |
Opphav
fra latin ‘embete, embetsmann’, av magisterBetydning og bruk
til 1922: statlig myndighet i byene