Bokmålsordboka
lykkønske
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å lykkønske | lykkønsker | lykkønska | har lykkønska | lykkønsk! |
lykkønsket | har lykkønsket | |||
lykkønskte | har lykkønskt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
lykkønska + substantiv | lykkønska + substantiv | den/det lykkønska + substantiv | lykkønska + substantiv | lykkønskende |
lykkønsket + substantiv | lykkønsket + substantiv | den/det lykkønskede + substantiv | lykkønskede + substantiv | |
den/det lykkønskete + substantiv | lykkønskete + substantiv | |||
lykkønskt + substantiv | lykkønskt + substantiv | den/det lykkønskte + substantiv | lykkønskte + substantiv |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
ønske til lykke;