Bokmålsordboka
lunte 1
іменник жіночий або чоловічий
рід | однина | множина | ||
---|---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
чоловічий | en lunte | lunten | lunter | luntene |
жіночий | ei/en lunte | lunta |
Походження
fra lavtysk , opprinnelig ‘fille’Значення та вживання
ledning til å tenne en sprengladning
Приклад
- tenne lunta
Фіксовані вирази
- ha lang lunte
- være rolig og tålmodig
- være sen i oppfattelsen
- lukte luntaane uråd;
få mistanke