Bokmålsordboka
luffe
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en luffe | luffen | luffer | luffene |
Opphav
trolig fra lavtysk; beslektet med love (1Betydning og bruk
bredt, flatt forlem hos visse virveldyr, som hval, pingvin og sel;