Bokmålsordboka
agglutinere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å agglutinere | agglutinerer | agglutinerte | har agglutinert | agglutiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| agglutinert + substantiv | agglutinert + substantiv | den/det agglutinerte + substantiv | agglutinerte + substantiv | agglutinerende |
Uttale
aglutineˊreOpphav
fra latin ‘lime, feste til’Betydning og bruk
- særlig om mikroorganismer og røde blodceller: klumpe seg sammen
Faste uttrykk
- agglutinerende språkspråk der (grammatiske) betydningselementer blir lagt til en fast ordstamme uten at denne forandres;
til forskjell fra flekterende språk- tyrkisk er et agglutinerende språk