Bokmålsordboka
los 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en los | losen | loser | losene |
Opphav
fra tysk ‘løs’, opprinnelig kommandoord til en hund når den slippes løsBetydning og bruk
det at en jakthund gir hals når den forfølger vilt
Eksempel
- få los;
- losen gikk oppi lia
- som etterledd i ord som
- harelos