Bokmålsordboka
loffe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å loffe | loffer | loffa | har loffa | loff! |
| loffet | har loffet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| loffa + substantiv | loffa + substantiv | den/det loffa + substantiv | loffa + substantiv | loffende |
| loffet + substantiv | loffet + substantiv | den/det loffede + substantiv | loffede + substantiv | |
| den/det loffete + substantiv | loffete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk luff; beslektet med lo (5Betydning og bruk
svinge seilbåt nærmere opp mot vinden