Bokmålsordboka
lirke
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å lirke | lirker | lirka | har lirka | lirk! |
| lirket | har lirket | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| lirka + іменник | lirka + іменник | den/det lirka + іменник | lirka + іменник | lirkende |
| lirket + іменник | lirket + іменник | den/det lirkede + іменник | lirkede + іменник | |
| den/det lirkete + іменник | lirkete + іменник | |||
Походження
norrønt liða ‘lempe, stelle’; beslektet med lede (2Значення та вживання
- lee forsiktig på noe som sitter fast eller er vanskelig å få på plass
Приклад
- lirke seg løs;
- lirke nøkkelen inn i låsen;
- hun lirket av seg skoene
- i overført betydning: få fram med list og lempe
Приклад
- lirke og lure;
- de fikk lirket hemmeligheten ut av ham