Bokmålsordboka
linjere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å linjere | linjerer | linjerte | har linjert | linjer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
linjert + substantiv | linjert + substantiv | den/det linjerte + substantiv | linjerte + substantiv | linjerende |
Opphav
av latin lineare; jamfør linjeBetydning og bruk
trekke opp en eller flere rette, parallelle streker
- brukt som adjektiv
- linjert papir