Artikkelside

Bokmålsordboka

lingua franca

substantiv intetkjønn

Uttale

linˊgva franˊgka

Opphav

fra italiensk, opprinnelig ‘frankisk språk’

Betydning og bruk

  1. blandingsspråk som oppstod i korsfarertiden, brukt omkring Middelhavet
  2. språk brukt i kommunikasjon mellom personer som ikke har felles morsmål, for eksempel fransk som diplomatspråk