Bokmålsordboka
lenke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lenke | lenker | lenka | har lenka | lenk! |
| lenket | har lenket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lenka + substantiv | lenka + substantiv | den/det lenka + substantiv | lenka + substantiv | lenkende |
| lenket + substantiv | lenket + substantiv | den/det lenkede + substantiv | lenkede + substantiv | |
| den/det lenkete + substantiv | lenkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- binde, feste med lenke
Eksempel
- fangen ble lenket til veggen
- i overført betydning:
Eksempel
- være lenket til sykesenga