Bokmålsordboka
lektor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lektor | lektoren | lektorer | lektorene |
Uttale
lekˊtor, i flertall lekˊtorer eller lektoˊrerOpphav
fra latin , av legere ‘lese’Betydning og bruk
lærer som har mastergrad eller tilsvarende, og som har pedagogisk utdanning
- som etterledd i ord som
- høyskolelektor
- sendelektor
- universitetslektor