Bokmålsordboka
leilighetstyv, leilighetstjuv
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en leilighetstjuv | leilighetstjuven | leilighetstjuver | leilighetstjuvene |
| en leilighetstyv | leilighetstyven | leilighetstyver | leilighetstyvene |
Значення та вживання
person som stjeler når en gunstig anledning byr seg;
jamfør leilighet (2)