Bokmålsordboka
landskap
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et landskap | landskapet | landskaplandskaper | landskapalandskapene |
Походження
trolig av lavtysk lantschop; jamfør norrønt landskapr ‘forhold i et land, landsdel’Значення та вживання
- mindre område som utgjør en naturlig avgrenset enhet med tanke på natur, planteliv eller lignende
Приклад
- et åpent og øde landskap;
- det vakre landskapet;
- huset glir fint inn i landskapet
- som etterledd i ord som
- høstlandskap
- kulturlandskap
- kystlandskap
- i overført betydning: omgivelser, miljø
Приклад
- det politiske landskap
- stort lokale som ikke er oppdelt i rom
- som etterledd i ord som
- kontorlandskap
- skolelandskap
Приклад
- de har et landskap over sofaen
- om eldre eller utenlandske forhold: landsdel, provins (1)