Bokmålsordboka
avbalansere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avbalansere | avbalanserer | avbalanserte | har avbalansert | avbalanser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avbalansert + substantiv | avbalansert + substantiv | den/det avbalanserte + substantiv | avbalanserte + substantiv | avbalanserende |
Betydning og bruk
sette eller holde i likevekt
Eksempel
- avbalansere hjulene på bilen