Bokmålsordboka
lagting
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et lagting | lagtinget | lagting | lagtingalagtingene |
Opphav
norrønt lǫgþing; av lag- og ting (2Betydning og bruk
- i perioden mellom 1814 og 2009: den minste av to avdelinger i Stortinget, med en firedel av dets medlemmer;til forskjell fra odelsting
- i bestemt form entall: nasjonalforsamlingen på Færøyene
- om eldre forhold: øverste ting (2, 4) som avsa dommer, gav lover og fungerte som politiske forsamlinger i et større distrikt