Bokmålsordboka
kåle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kåle | kåler | kåla | har kåla | kål! |
| kålet | har kålet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kåla + substantiv | kåla + substantiv | den/det kåla + substantiv | kåla + substantiv | kålende |
| kålet + substantiv | kålet + substantiv | den/det kålede + substantiv | kålede + substantiv | |
| den/det kålete + substantiv | kålete + substantiv | |||
Opphav
jamfør norrønt kálast ‘gå til grunne’; av kålBetydning og bruk
- skjære blader av rotfrukter
- ødelegge, gjøre ende på
Eksempel
- kåle det til for seg selv