Bokmålsordboka
kå
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kå | kår | kådde | har kådd | kå! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
kådd + substantiv | kådd + substantiv | den/det kådde + substantiv | kådde + substantiv | kående |
Opphav
jamfør norrønt ká ‘forstyrre, uroe’Betydning og bruk
snu høy som ligger til tørk på bakken