Bokmålsordboka
kverke 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kverke | kverken | kverker | kverkene |
| hunkjønn | ei/en kverke | kverka | ||
Opphav
av kverk (1Betydning og bruk
akutt infeksjonssykdom hos hest;