Bokmålsordboka
kveker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kveker | kvekeren | kvekere | kvekerne |
Opphav
av engelsk quaker, av quake ‘skjelve (for Gud)'Betydning og bruk
medlem av protestantisk kirkesamfunn som avviser alle ytre autoriteter, seremonier og sakramenter, stiftet i England 1649
Eksempel
- kvekerne er kjent for sin humanitære innsats