Bokmålsordboka
kveite
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kveite | kveiten | kveiter | kveitene |
| hunkjønn | ei/en kveite | kveita | ||
Opphav
beslektet med hvitBetydning og bruk
stor flyndrefisk med mørk overside og lys underside;
Hippoglossus hippoglossus
Eksempel
- hun fikk en kveite på 70 kilo på kroken;
- ha stekt kveite til middag