Bokmålsordboka
kveg
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kveg | kveget | kveg | kvegakvegene |
Opphav
fra dansk; jamfør norrønt kvikféBetydning og bruk
- storfe (og småfe)
- tåpelig person, tosk
Eksempel
- ditt dumme kveg!