Bokmålsordboka
kvarg, kvark 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kvarg | kvargen | kvarger | kvargene |
en kvark | kvarken | kvarker | kvarkene |
Opphav
gjennom tysk; fra slaviskBetydning og bruk
mager ferskost med fyldig smak, framstilt av syrnet melk;