Bokmålsordboka
kutikula
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kutikula | kutikulaen | kutikulaer | kutikulaene |
Opphav
fra latin , diminutiv av cutis ‘hud’Betydning og bruk
- i zoologi: vernende lag som dekker kroppen til virvelløse dyr;ytterste forhornede lag av overhuden hos mange dyr
- i botanikk: vernende hinne som dekker overhuden på stengler og blader