Bokmålsordboka
kurs 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kurs | kursen | kurser | kursene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin cursus ‘løp’Betydning og bruk
- retning (1) for bevegelse;
Eksempel
- holde en nordlig kurs;
- stikke ut kursen;
- skiløperne kom ut av kurs i uværet;
- sette kursen hjem
- retning for utvikling;
Eksempel
- selskapet måtte justere kursen;
- hun endret historiens kurs
- gjeldende pris på penger, verdipapirer og lignende
Eksempel
- kursen på norske kroner er stabil;
- aksjene har steget i kurs
- enkelt ledning i et elektrisk system;
Faste uttrykk
- legge om kursen
- forandre retning
- skipet la om kursen noen grader
- forandre plan eller holdning
- regjeringen må legge om kursen
- stø kursfast eller sikker retning;
fast holdning eller plan- skipet holdt stø kurs;
- laget har stø kurs mot opprykk
- stå høyt i kursvære høyt verdsatt;
være godt likt- fotballspilleren står høyt i kurs hos fansen